Foredrag om middelalderen (Torstein Jørgensen)

Fredag 22. oktober hørte vi på et foredrag av Torstein Jørgensen som bland annet er i professor i kirke- og misjonshistorie.
Foredraget dreiet seg om middelalderen og utviklingen i Norge fra et norrønt trossamfunn til en kristen tro.
En oppsummering av viktige momenter fra foredraget:

- Middelalderen i Norge regnes fra ca. år 1000
- Trondheim hadde en sentral rolle i Norge i middelalderen.

- Handel, røvertokt og emigrasjon var viktig blandt befolkningen i Norge i middelaldern.

- Norge hadde den gang en norrøn tro, men gikk gradvis over til kristendommen.
- Det er funnet spor av kristendommen (kriker og kirkegårder) før år 1000, men mange gjerne bare et kort stykke unna, tok avstand fra kristendommen.
- Det var store forskjeller på norrøn og kristen gravlegging av døde. Det hadde lange vært vanlig å gravlegge de døde i gravhauger der man hadde med seg gjenstander som man trodde ville være til nytte senere.  Jo viktigere rolle og mer makt en person hadde desto større gravhaug.
Når kristendommen kom til Norge ble man ikke lenger begravet på denne måten, det var ikke lenger store gravhauger men de døde ble lagt på kirkegårder. Det var viktig at personen lå med hode i retning vest og føttene i øst, dette på grunn av at den døde skulle se soloppgangen.

- Konger og andre personer med makt brukte kristendommen til å bygge opp landet, og det er kanskje her spørsmålet om tvangskristning kommer inn. Sannheten om tvangskistning er ikke så brutal som den i dag virker.  Man fikk sjelden ultimatumet om å bli kristen eller dø, men oppfordret folk til å bli kristne.


- Lovtekster som sier noe om regler og lover angående ekteskap. Arrangert ekteskap var ikke lov, begge måtte gi samtykke til inngåelse av ekteskap.

- Både Norrøn tro og kristendommen fryktet for trolldom og onde ånder.

Håvamål

Strofe 10:

Betre byrdi
du ber kje i bakken
enn mannevit mykje.
D`er betre enn gull
i framand gard;
vit er vesalmans trøyst.

Denne strofen legger vekt på det å ha et godt liv, at det er mye viktigere å ha det godt med seg selv og være fornøyd med livet sitt, enn å ha rikdom og materiale gjenstander og verdier.
Om man er lykkelig spiller det ingen rolle om man er fattig eller rik. Det er faktisk bedre å være fattig, men lykkelig og med et godt liv, enn å være rik men føle seg ulykkelig.

Strofen sier også litt om det å være overflatisk, at dersom man ikke har penger og verdier så vil man nesten bli sett ned på.

Dette gjelder til en viss grad også i dag. Det vil være noe uenigheter om det er fakta eller ikke. Noen mener at man må ha materiale verdier for å  kunne oppnå lykke, at muligheten til å få det man ønsker er lykke og vil gi et bedre liv.
Mens andre mener at det ikke er nødvendig for livs- kvaliteten vår.
Vi kan for eksempel høre om familier og barn som lever i ekstrem fattigdom, men likevel har smil om munnen og ser positivt på livet og fremtiden.