Etter å ha sonet en åtte år lang fengselsdom blir Jan Tomas Hansen sluppet ut, og endelig får han friheten sin tilbake.Han hadde drept en liten gutt, da han selv var tenåring, og hadde nå sonet dommen ferdig. Selv om straffen var over, endret det ikke det at han faktisk hadde drept et menneske.
Jan Tomas Hansen og en kamerat hadde tatt en barnevogn som stod utenfor en kafè. Grunnen til at de tok denne vogna med gutten i, kommer ikke veldig tydelig fra, men det var nok ikke planlagt at de skulle ta den.
Gutten i vogna våkner, og de to kameratene frstår at han kan igjenkjenne dem. Gutten prøver å komme seg unna men sklir, og slår seg. Jan Tomas tror gutten er død, og får panikk. Han slipper gutten ut i elva, som er like ved. Men det viste seg at gutten ikke var død, og dermed var Tomas skyldig i guttens død.
Den norsk- produserte filmen handler videre om hvordan han sakte men sikkert kommer tilbake til hverdagen. Han får seg jobb som organist i en kirke, der han også blir veldig godt kjent med den kvinnelige presten, Anna Moi og hennes sønn.
Konflikter begynner å oppstå når Agnes, mor til gutten han drepte, finner ut at han er ute av fengselet. Agnes vet ikke helt hvordan hun skal reagere på dette, men føler en trang til å beskytte sønnen til Anna, som Tomas har vært mye sammen med. Hun "kidnapper" gutten når Tomas ikke er til stedet, og tror dette er til det beste.
Filmen tar opp mange viktige men vanskelige temaer, som foreksempel hvrdan man skal forholde seg til en person som er drapsdømt, om man velger å godta personen eller om man vender ryggen mot dem. Filmen skildrer også begge sider, både fra drapsmannens synsvinkel og guttens pårørendes side.
Min personlige mening om filmen er nok ikke så positiv som de filmanmeldelsene og terningkastene den har fått i diverse aviser. Jeg syns filmen var grei, den hadde viktige momenter og en bra formidling av begge personenes sider, likevel var ikke filmen helt som forventet.
