Sammenligning av avisforsider

Dagbladet

Det er ingen tvil om at frykt selger, og i denne sammenhengen, i form av aviser. Dagbladet skriver om tilfeller av veggdyr og skadedyr som gjør at vi reagerer og stiller oss selv spørsmål om dette er noe som kan være i mitt hjem?
Da er det nok best å kjøpe avisen for å lese om hvor dette dreier seg om og hvilke tiltak man kan gjøre for å bekjempe disse veggdyrene...
Dette er nettopp slik media vil at vi skal oppføre oss når det kommer nye skrekkslagne avisoverskrifter. Sannsynligvis er nok også denne overskriften ikke så utbredt som de vil ha det til. Det er nok noen få boliger som har dette problemet, men ikke så alvorlig og skremmende som avisens forside sier.
Dagbladet er en løssalgsavis, det vil si at man ikke kan abonere på den og få den i posten slik som man kan med f. eks. Stavanger Aftenblad. Kunn i butikker, kiosker, bensinstasjoner ol. kan man kjøpe denne avisen. VG er et annet eksempel på løssalgsavis. Dette er en av grunnene til det "sjokkerende" oppslagene. Man trenger store og oppsiktsvekkende overskrifter for at folk skal kjøpe de, og da slik at avisen tjener penger på det. Aviser som man kan abonere på har sine "faste lesere" og trenger ikke så sjokkerenede og til tider brutale overskrifter.

Stavanger Aftenblad

I likhet med alle andre aviser er deres hovedoppgave å informere og oppdatere folk på hva som skjer i verden og samfunnet. Stavanger Aftenblad er ei regionsavis, det vil si at den er beregnet for Rogaland fylke, og det fordi den inneholder saker som i hovedsak angår innenfor dette området.
Denne avisen har ikke på samme måte som Dagbladet, en sjokkerende forside. Men heller en informerende overskrift, og når man leser videre artikkelen inni avisen vil det være en konkret sak der det ikke står - "kanskje eller muligens".  Overskriften om "35 asylsøkere har forsvunnet på tre måneder" er saklig og vil påvirke oss på den måten at vi tenker på hva som kan ha skjedd, uten at det nødvendigvis trenger å væren noe kriminelt som vill sette frykt i oss.
I forhold til Dagbladet er Aftenbladet mye
Aftenbladet en mye mer ryddig og oversiktelig forside, Dagbladet virker litt kaotisk når man sammenligner de to.
Det er også forskjeller på fargene, Dagbladet har sterkere og mer varierende farger enn Aftenbladet som har roligere og dempede farger som går igjen på flere saker som f. eks grønnfargen.

Bildeanalyse

Bildet viser hånden til en mann som har en mindre skade, sannsynligvis et sår eller kutt. Det er tydelig at personen har et fysisk arbeid der han bruker hendene, ettersom hånden er skitten og har en sot- lignede farge på fingertuppene. Historien som ligger bak dette bilde dreier seg om en industrivirksomhet som har eksistert i over hundre år, og nå er det slutt på bedriften. Bildet illustrerer derfor arbeidernes innsats og alt det de har ofret for arbeidet sitt. På grunn av nettopp dette, at bildet og teksten har en sammenheng er dette et illustrasjonsbilde.  Fargene har også en betydning og de forskjellige fargene representerer forskjellige følelser og situasjoner. Fargene er varme, noe som gjør at det virker nærmere oss. Den svarte bakgrunnen står for makt og det onde, rødfargen står i dette tilfellet for kamp, blod og fare. 

"Elkems ofre   I over hundre år har smelteovnene i Meråker gjort penger av stein og mannesvette.  I 2006 var det slutt.  106 års industri-eventyr, med blod, svette og tårer, er over i Kopperå. (FOTO RICHARD SAGEN, ADRESSEAVISEN) *** Local Caption ** "

Bildet er i normal perspektiv, men kanskje litt påvirket av froskeperspektiv, vi ser litt opp mot hånden.

Følelser som blidet vekker er for det meste negative følelser og årsaker. Mest sannsynlig var slutten på bedriften ikke frivillig, og da vil man kanskje assosiere bildet med urettferdighet og sorg. Som nevnt i bildeteksten har arbeiderene ved hjelp av smelteovner gjort penger av stein og mannesvette. i tillegg til at de har måttet ofte blod, svette og tårer for så å bli overtatt av et annet selskap.  

FRYKTEN!
- på Rogaland teater


Måndag 6. september var vi på Rogaland teater og så teaterstykket ”Frykten”, som hadde premiere berre få dagar tidligare.
Handlinga er lagt til ei lita øy og ein liten landstad der fira politikarar frå sama partiet har samla seg for å gå gjennom eit program som dei vil skal forandra nasjonen. Handlinga går langt lengre enn om berre politikk, naturen spelar dei eit puss samtidig som karakterane tydleg har eigne problem.

Stykket har ein thriller- aktig sjanger, men ikkje heilt det sama som same sjanger på film. Musikken har mykje å sei for å få fram noko av det skumle og grøsser liknande. Frykta er i hovudsak ein masse med fuglar som samlar seg saman og opptrer unormalt.
I tillegg er det ein type frykt om at Samuel, som er statsminister, skal finne ut at dei som skal være trufaste mot han, kanskje ikkje er så trufaste som dei gjer seg ut for å være. Dei har nemleg begynt å tvila litt på statsministerens framgangsmåtar.
Dette teaterstykke er altså fylt med dramatikk, mykje høge røystar, springing opp og ned trapper og ut og inn dører, mystikk samt noko romantikk og kjærleik.

Nå har ikkje eg sett så mange teaterstykke, og teater er ikkje det som interesserar meg mest, men til tross for det var det ei ganske bra forestilling. Det var tydeleg lagt mykje vekt på rekvisittar og andre effektar. Stykket var bra satt saman og det var svært dyktige skodespelarar som gjennomførte karakteren sin på ein interessant måte.

Arven fra antikken – antikkens påvirkning på det moderne samfunn

Dagens samfunn er mer påvirket av antikken enn det vi tror, til tross for at antikken er en tidsperiode som regnes i tiden mellom 700 år f.Kr. og 500 år e.Kr.

For å finne ut og forstå hvordan antikken har påvirket det moderne samfunnet vi lever i, i dag må vi først og fremst vite litt om hva antikken inneholder.
Man deler ofte antikken mellom grekerne og romerne, som begge var dominante ovenfor middelhavsområdene. Både grekerne og romerne var stekt knyttet til byene sine og jordbruksområdene rundt.
Altså levde de i en såkalt polisstat. Polisstatene var ofte i krig mot hverandre, og dette var en tid som fremmet krig og erobret landområder.
I motsetning til grekerne var det romerne som klarte å utvikle seg til et verdensrike, og grunnen var all erobringen, samt borgerrettene stadig flere folk fikk.
Antikken har vært inspirerende for mange tidsperioder opp gjennom tidene For eksempel var Rennesansen på 1400- og1500- tallet, og Barokken på 1600 tallet sterkt inspirert av antikken.
Det antikken har tatt med seg opp gjennom årene og til vår moderne tid, er for det meste språk og ord. Spansk, fransk og portugisisk er bare noen av språkene som stammer fra latin. Latin gjennom fransk er også opphavet til engelsk.
Kunst har også vært med på å påvirke dagens moderne samfunn, og det er trolig mange kunstnere i dag, som blir inspirerte av antikken og den type kunst som ble laget på den tiden. Vi kan for eksempel se diverse bygninger som har lignende arkitektur som var typisk for antikken.