fredag 4. februar 2011

Anglagård

“Anglagård” er en svensk drama film fra 1992, og handler i hovedsak om møter mellom ulike kulturer.  
Handlingen i filmen utspiller seg i ei lita landsbygd, der alle kjenner alle. Da en av innbyggerne dør, dukker plutselig hans ukjente barnebarn opp i begravelsen. Det er slik fordommer og usikkerhet blir en del av samfunnet.

Erik Zander var eier av en stor “herregård” med mye mark- og skog områder, og nå er det hans barnebarn Fanny som arver eiendommen og bosetter seg her sammen med barndomsvennen Zac. Noe som ikke blir godt tatt i mot av innbyggerne i bygda.  Blant annet hadde en av innbyggerne, Axel Flogfält ,  klare planer om å kjøpe gården og utnytte dens resurser, noe som Fanny gjør en stopper for når hun ikke vil selge gården til han.
Grunnen til at det oppstår konflikter og fordommer på grunn av at Fanny og Zac har reist mye rundt i verden og er kjent med “bylivet” noe som de også i noen grad tar med seg til landsbygda. Både klesstilen og oppførsel forteller oss at Fanny og Zac ikke “står i stil” med lokalfolket som er konservativt preget.   
Det er spesielt kvinnene i bygda som har fordommer og føler seg truet av Fanny, fordi de syns nok at Fanny og Zac`s væremåte er annerledes og noe ukjent for dem.
Mot slutten av filmen, når begge “partene” har gjort sin del av opprør mot den andre parten, blir det roligere.
 De blir ikke akkurat venner, men de lærer i hvert fall å akseptere og godta hverandre, til en viss grad…

tirsdag 1. februar 2011

Haugtussa

 
Arne Garborgs dikt "Haugtussa" vart satt opp på Rogaland teater og hadde premiere 29. januar. I går var klassa vår for å sjå førestellinga.  

Haugtussa handlar om den unge jenta Veslemøy, som kjenner seg noko utilpass her i verda. Veslemøy er synsk, og har evna til å sjå ting andre ikkje kan. Me følg Veslemøy og hennar utvikling i løpet av tre år. Blant anna opplev ho kjærleik, svik og kamp mot onde krefter i tillegg til at ho prøver å skapa seg identitet.

Rogaland teater hadde valt ei oppsetting av stykket med mykje dans og song. Det vart også brukt symbolikk, og det som gjekk igjen gjennom heile stykket var stolar. Dei vart brukt veldig mykje i byrjinga av førestellinga , men ikkje like mykje gjennom resten av stykket.
Før me såg teaterførestillinga hadde me hatt eit bra forarbeid, og det gjorde at samanhengen og handlinga i stykket vart lettare å forstå samt meir interessant.