Anglagård

“Anglagård” er en svensk drama film fra 1992, og handler i hovedsak om møter mellom ulike kulturer.  

Handlingen i filmen utspiller seg i ei lita landsbygd, der alle kjenner alle. Da en av innbyggerne dør, dukker plutselig hans ukjente barnebarn opp i begravelsen. Det er slik fordommer og usikkerhet blir en del av samfunnet.

Erik Zander var eier av en stor “herregård” med mye mark- og skog områder, og nå er det hans barnebarn Fanny som arver eiendommen og bosetter seg her sammen med barndomsvennen Zac. Noe som ikke blir godt tatt i mot av innbyggerne i bygda.  Blant annet hadde en av innbyggerne, Axel Flogfält ,  klare planer om å kjøpe gården og utnytte dens resurser, noe som Fanny gjør en stopper for når hun ikke vil selge gården til han.

Grunnen til at det oppstår konflikter og fordommer på grunn av at Fanny og Zac har reist mye rundt i verden og er kjent med “bylivet” noe som de også i noen grad tar med seg til landsbygda. Både klesstilen og oppførsel forteller oss at Fanny og Zac ikke “står i stil” med lokalfolket som er konservativt preget.   

Det er spesielt kvinnene i bygda som har fordommer og føler seg truet av Fanny, fordi de syns nok at Fanny og Zac`s væremåte er annerledes og noe ukjent for dem.

Mot slutten av filmen, når begge “partene” har gjort sin del av opprør mot den andre parten, blir det roligere.

 De blir ikke akkurat venner, men de lærer i hvert fall å akseptere og godta hverandre, til en viss grad…

Haugtussa

 

Arne Garborgs dikt "Haugtussa" vart satt opp på Rogaland teater og hadde premiere 29. januar. I går var klassa vår for å sjå førestellinga.  

Haugtussa handlar om den unge jenta Veslemøy, som kjenner seg noko utilpass her i verda. Veslemøy er synsk, og har evna til å sjå ting andre ikkje kan. Me følg Veslemøy og hennar utvikling i løpet av tre år. Blant anna opplev ho kjærleik, svik og kamp mot onde krefter i tillegg til at ho prøver å skapa seg identitet.

Rogaland teater hadde valt ei oppsetting av stykket med mykje dans og song. Det vart også brukt symbolikk, og det som gjekk igjen gjennom heile stykket var stolar. Dei vart brukt veldig mykje i byrjinga av førestellinga , men ikkje like mykje gjennom resten av stykket.

Før me såg teaterførestillinga hadde me hatt eit bra forarbeid, og det gjorde at samanhengen og handlinga i stykket vart lettare å forstå samt meir interessant.    

Henrik Wergeland

Henrik Wergeland er en av Norges fremste lyrikere, han er forfatter av mange av de mest kjente diktene vi har fra denne perioden. Wergeland ble født i 1808, og vokste opp til å bli svært preget av romantikken, som var den tidsperioden han levde i.  Henrik Wergeland var en svært samfunns engasjert person. Vi kan for eksempel gi han all ære når det kommer til den tradisjonelle 17. mai feiringen med barnetog, som vi er vokst opp med.

I motsetning til erkefienden, Johan Sebastian Welhavens konservative tanker og fokus på menneskesinnet, var Wergeland mer radikal og opptatt av det nye i samfunnet.

I diktet ”Elveløbet” av Welhaven, skildrer han en elvs vei gjennom naturen, og elven sammenligner han med menneskets vei gjennom livets forskjellige faser. Dette er et eksempel på Welhavens type diktning, og hvilke momenter han syns var viktige.

I Norges Grunnlov inneholdt det lover som Wergeland var uenige i, og syns var urettferdige og nedlatende mot noen folkeslag. Det stod blant annet at jøder ikke hadde lov til å være i Norge. Dette hang igjen hos folk selv etter at loven, litt senere på 1800- tallet ble opphevet. Vi finner diktet ”Julaften” i diktsamlingen ”Jøden” fra 1842. Fra diktet får vi en forståelse for hvordan jødene ble behandlet og hvilke fordommer de kristne hadde. Grunnen til at jødene ble stengt ute, som var tilfellet med hovedpersonen i diktet, var fordi de kristne mente at jødene var skyld i Jesu død.

Jøden som diktet handler om, fant et barn i snøen da han var ute. Han skulle prøve å få solgt diverse småting, men det var et forferdelig vær og da han etter å ha gått en stund så han et hus. Der prøvde han å søke ly for stormen, men ble stengt ute, nettopp fordi han var jøde. Dagen etter da ekteparet som bodde i huset kom ut for å vekke han, ser de at han er død, og tett inntil seg har han et barn som også har dødd. Barnet er ekteparets datter, og de forstår hva de har gjort…

Henrik Wergeland ble svært syk i 1844, men selv om han var uhelbredelig syk skrev han hele fire diktsamlinger før han døde. Dette sier noe om Wergelands lidenskap til diktingen.  

DE USYNLIGE

Etter å ha sonet en åtte år lang fengselsdom blir Jan Tomas Hansen sluppet ut, og endelig får han friheten sin tilbake.
Han hadde drept en liten gutt,  da han selv var tenåring, og hadde nå sonet dommen ferdig. Selv om straffen var over, endret det ikke det at han faktisk hadde drept et menneske.

Jan Tomas Hansen og en kamerat hadde tatt en barnevogn som stod utenfor en kafè. Grunnen til at de tok denne vogna med gutten i, kommer ikke veldig tydelig fra, men det var nok ikke planlagt at de skulle ta den.
Gutten i vogna våkner, og de to kameratene frstår at han kan igjenkjenne dem. Gutten prøver å komme seg unna men sklir, og slår seg. Jan Tomas tror gutten er død, og får panikk. Han slipper gutten ut i elva, som er like ved. Men det viste seg at gutten ikke var død, og dermed var Tomas skyldig i guttens død.

Den norsk- produserte filmen handler videre om hvordan han sakte men sikkert kommer tilbake til hverdagen. Han får seg jobb som organist i en kirke, der han også blir veldig godt kjent med den kvinnelige presten, Anna Moi og hennes sønn.

Konflikter begynner å oppstå når Agnes, mor til gutten han drepte, finner ut at han er ute av fengselet. Agnes vet ikke helt hvordan hun skal reagere på dette, men føler en trang til å beskytte sønnen til Anna, som Tomas har vært mye sammen med. Hun "kidnapper" gutten når Tomas ikke er til stedet, og tror dette er til det beste.


Filmen tar opp mange viktige men vanskelige temaer, som foreksempel hvrdan man skal forholde seg til en  person som er drapsdømt, om man velger å godta personen eller om man vender ryggen mot dem. Filmen skildrer også begge sider, både fra drapsmannens synsvinkel og guttens pårørendes side.

Min personlige mening om filmen er nok ikke så positiv som de filmanmeldelsene og terningkastene  den har fått i diverse aviser. Jeg syns filmen var grei, den hadde viktige momenter og en bra formidling av begge personenes sider, likevel var ikke filmen helt som forventet.

Foredrag om middelalderen (Torstein Jørgensen)

Fredag 22. oktober hørte vi på et foredrag av Torstein Jørgensen som bland annet er i professor i kirke- og misjonshistorie.
Foredraget dreiet seg om middelalderen og utviklingen i Norge fra et norrønt trossamfunn til en kristen tro.
En oppsummering av viktige momenter fra foredraget:

- Middelalderen i Norge regnes fra ca. år 1000
- Trondheim hadde en sentral rolle i Norge i middelalderen.

- Handel, røvertokt og emigrasjon var viktig blandt befolkningen i Norge i middelaldern.

- Norge hadde den gang en norrøn tro, men gikk gradvis over til kristendommen.
- Det er funnet spor av kristendommen (kriker og kirkegårder) før år 1000, men mange gjerne bare et kort stykke unna, tok avstand fra kristendommen.
- Det var store forskjeller på norrøn og kristen gravlegging av døde. Det hadde lange vært vanlig å gravlegge de døde i gravhauger der man hadde med seg gjenstander som man trodde ville være til nytte senere.  Jo viktigere rolle og mer makt en person hadde desto større gravhaug.
Når kristendommen kom til Norge ble man ikke lenger begravet på denne måten, det var ikke lenger store gravhauger men de døde ble lagt på kirkegårder. Det var viktig at personen lå med hode i retning vest og føttene i øst, dette på grunn av at den døde skulle se soloppgangen.

- Konger og andre personer med makt brukte kristendommen til å bygge opp landet, og det er kanskje her spørsmålet om tvangskristning kommer inn. Sannheten om tvangskistning er ikke så brutal som den i dag virker.  Man fikk sjelden ultimatumet om å bli kristen eller dø, men oppfordret folk til å bli kristne.


- Lovtekster som sier noe om regler og lover angående ekteskap. Arrangert ekteskap var ikke lov, begge måtte gi samtykke til inngåelse av ekteskap.

- Både Norrøn tro og kristendommen fryktet for trolldom og onde ånder.

Håvamål

Strofe 10:

Betre byrdi
du ber kje i bakken
enn mannevit mykje.
D`er betre enn gull
i framand gard;
vit er vesalmans trøyst.

Denne strofen legger vekt på det å ha et godt liv, at det er mye viktigere å ha det godt med seg selv og være fornøyd med livet sitt, enn å ha rikdom og materiale gjenstander og verdier.
Om man er lykkelig spiller det ingen rolle om man er fattig eller rik. Det er faktisk bedre å være fattig, men lykkelig og med et godt liv, enn å være rik men føle seg ulykkelig.

Strofen sier også litt om det å være overflatisk, at dersom man ikke har penger og verdier så vil man nesten bli sett ned på.

Dette gjelder til en viss grad også i dag. Det vil være noe uenigheter om det er fakta eller ikke. Noen mener at man må ha materiale verdier for å  kunne oppnå lykke, at muligheten til å få det man ønsker er lykke og vil gi et bedre liv.
Mens andre mener at det ikke er nødvendig for livs- kvaliteten vår.
Vi kan for eksempel høre om familier og barn som lever i ekstrem fattigdom, men likevel har smil om munnen og ser positivt på livet og fremtiden.

Sammenligning av avisforsider

Dagbladet

Det er ingen tvil om at frykt selger, og i denne sammenhengen, i form av aviser. Dagbladet skriver om tilfeller av veggdyr og skadedyr som gjør at vi reagerer og stiller oss selv spørsmål om dette er noe som kan være i mitt hjem?
Da er det nok best å kjøpe avisen for å lese om hvor dette dreier seg om og hvilke tiltak man kan gjøre for å bekjempe disse veggdyrene...
Dette er nettopp slik media vil at vi skal oppføre oss når det kommer nye skrekkslagne avisoverskrifter. Sannsynligvis er nok også denne overskriften ikke så utbredt som de vil ha det til. Det er nok noen få boliger som har dette problemet, men ikke så alvorlig og skremmende som avisens forside sier.
Dagbladet er en løssalgsavis, det vil si at man ikke kan abonere på den og få den i posten slik som man kan med f. eks. Stavanger Aftenblad. Kunn i butikker, kiosker, bensinstasjoner ol. kan man kjøpe denne avisen. VG er et annet eksempel på løssalgsavis. Dette er en av grunnene til det "sjokkerende" oppslagene. Man trenger store og oppsiktsvekkende overskrifter for at folk skal kjøpe de, og da slik at avisen tjener penger på det. Aviser som man kan abonere på har sine "faste lesere" og trenger ikke så sjokkerenede og til tider brutale overskrifter.

Stavanger Aftenblad

I likhet med alle andre aviser er deres hovedoppgave å informere og oppdatere folk på hva som skjer i verden og samfunnet. Stavanger Aftenblad er ei regionsavis, det vil si at den er beregnet for Rogaland fylke, og det fordi den inneholder saker som i hovedsak angår innenfor dette området.
Denne avisen har ikke på samme måte som Dagbladet, en sjokkerende forside. Men heller en informerende overskrift, og når man leser videre artikkelen inni avisen vil det være en konkret sak der det ikke står - "kanskje eller muligens".  Overskriften om "35 asylsøkere har forsvunnet på tre måneder" er saklig og vil påvirke oss på den måten at vi tenker på hva som kan ha skjedd, uten at det nødvendigvis trenger å væren noe kriminelt som vill sette frykt i oss.
I forhold til Dagbladet er Aftenbladet mye
Aftenbladet en mye mer ryddig og oversiktelig forside, Dagbladet virker litt kaotisk når man sammenligner de to.
Det er også forskjeller på fargene, Dagbladet har sterkere og mer varierende farger enn Aftenbladet som har roligere og dempede farger som går igjen på flere saker som f. eks grønnfargen.