Henrik Wergeland

Henrik Wergeland er en av Norges fremste lyrikere, han er forfatter av mange av de mest kjente diktene vi har fra denne perioden. Wergeland ble født i 1808, og vokste opp til å bli svært preget av romantikken, som var den tidsperioden han levde i.  Henrik Wergeland var en svært samfunns engasjert person. Vi kan for eksempel gi han all ære når det kommer til den tradisjonelle 17. mai feiringen med barnetog, som vi er vokst opp med.

I motsetning til erkefienden, Johan Sebastian Welhavens konservative tanker og fokus på menneskesinnet, var Wergeland mer radikal og opptatt av det nye i samfunnet.

I diktet ”Elveløbet” av Welhaven, skildrer han en elvs vei gjennom naturen, og elven sammenligner han med menneskets vei gjennom livets forskjellige faser. Dette er et eksempel på Welhavens type diktning, og hvilke momenter han syns var viktige.

I Norges Grunnlov inneholdt det lover som Wergeland var uenige i, og syns var urettferdige og nedlatende mot noen folkeslag. Det stod blant annet at jøder ikke hadde lov til å være i Norge. Dette hang igjen hos folk selv etter at loven, litt senere på 1800- tallet ble opphevet. Vi finner diktet ”Julaften” i diktsamlingen ”Jøden” fra 1842. Fra diktet får vi en forståelse for hvordan jødene ble behandlet og hvilke fordommer de kristne hadde. Grunnen til at jødene ble stengt ute, som var tilfellet med hovedpersonen i diktet, var fordi de kristne mente at jødene var skyld i Jesu død.

Jøden som diktet handler om, fant et barn i snøen da han var ute. Han skulle prøve å få solgt diverse småting, men det var et forferdelig vær og da han etter å ha gått en stund så han et hus. Der prøvde han å søke ly for stormen, men ble stengt ute, nettopp fordi han var jøde. Dagen etter da ekteparet som bodde i huset kom ut for å vekke han, ser de at han er død, og tett inntil seg har han et barn som også har dødd. Barnet er ekteparets datter, og de forstår hva de har gjort…

Henrik Wergeland ble svært syk i 1844, men selv om han var uhelbredelig syk skrev han hele fire diktsamlinger før han døde. Dette sier noe om Wergelands lidenskap til diktingen.  

DE USYNLIGE

Etter å ha sonet en åtte år lang fengselsdom blir Jan Tomas Hansen sluppet ut, og endelig får han friheten sin tilbake.
Han hadde drept en liten gutt,  da han selv var tenåring, og hadde nå sonet dommen ferdig. Selv om straffen var over, endret det ikke det at han faktisk hadde drept et menneske.

Jan Tomas Hansen og en kamerat hadde tatt en barnevogn som stod utenfor en kafè. Grunnen til at de tok denne vogna med gutten i, kommer ikke veldig tydelig fra, men det var nok ikke planlagt at de skulle ta den.
Gutten i vogna våkner, og de to kameratene frstår at han kan igjenkjenne dem. Gutten prøver å komme seg unna men sklir, og slår seg. Jan Tomas tror gutten er død, og får panikk. Han slipper gutten ut i elva, som er like ved. Men det viste seg at gutten ikke var død, og dermed var Tomas skyldig i guttens død.

Den norsk- produserte filmen handler videre om hvordan han sakte men sikkert kommer tilbake til hverdagen. Han får seg jobb som organist i en kirke, der han også blir veldig godt kjent med den kvinnelige presten, Anna Moi og hennes sønn.

Konflikter begynner å oppstå når Agnes, mor til gutten han drepte, finner ut at han er ute av fengselet. Agnes vet ikke helt hvordan hun skal reagere på dette, men føler en trang til å beskytte sønnen til Anna, som Tomas har vært mye sammen med. Hun "kidnapper" gutten når Tomas ikke er til stedet, og tror dette er til det beste.


Filmen tar opp mange viktige men vanskelige temaer, som foreksempel hvrdan man skal forholde seg til en  person som er drapsdømt, om man velger å godta personen eller om man vender ryggen mot dem. Filmen skildrer også begge sider, både fra drapsmannens synsvinkel og guttens pårørendes side.

Min personlige mening om filmen er nok ikke så positiv som de filmanmeldelsene og terningkastene  den har fått i diverse aviser. Jeg syns filmen var grei, den hadde viktige momenter og en bra formidling av begge personenes sider, likevel var ikke filmen helt som forventet.

Foredrag om middelalderen (Torstein Jørgensen)

Fredag 22. oktober hørte vi på et foredrag av Torstein Jørgensen som bland annet er i professor i kirke- og misjonshistorie.
Foredraget dreiet seg om middelalderen og utviklingen i Norge fra et norrønt trossamfunn til en kristen tro.
En oppsummering av viktige momenter fra foredraget:

- Middelalderen i Norge regnes fra ca. år 1000
- Trondheim hadde en sentral rolle i Norge i middelalderen.

- Handel, røvertokt og emigrasjon var viktig blandt befolkningen i Norge i middelaldern.

- Norge hadde den gang en norrøn tro, men gikk gradvis over til kristendommen.
- Det er funnet spor av kristendommen (kriker og kirkegårder) før år 1000, men mange gjerne bare et kort stykke unna, tok avstand fra kristendommen.
- Det var store forskjeller på norrøn og kristen gravlegging av døde. Det hadde lange vært vanlig å gravlegge de døde i gravhauger der man hadde med seg gjenstander som man trodde ville være til nytte senere.  Jo viktigere rolle og mer makt en person hadde desto større gravhaug.
Når kristendommen kom til Norge ble man ikke lenger begravet på denne måten, det var ikke lenger store gravhauger men de døde ble lagt på kirkegårder. Det var viktig at personen lå med hode i retning vest og føttene i øst, dette på grunn av at den døde skulle se soloppgangen.

- Konger og andre personer med makt brukte kristendommen til å bygge opp landet, og det er kanskje her spørsmålet om tvangskristning kommer inn. Sannheten om tvangskistning er ikke så brutal som den i dag virker.  Man fikk sjelden ultimatumet om å bli kristen eller dø, men oppfordret folk til å bli kristne.


- Lovtekster som sier noe om regler og lover angående ekteskap. Arrangert ekteskap var ikke lov, begge måtte gi samtykke til inngåelse av ekteskap.

- Både Norrøn tro og kristendommen fryktet for trolldom og onde ånder.

Håvamål

Strofe 10:

Betre byrdi
du ber kje i bakken
enn mannevit mykje.
D`er betre enn gull
i framand gard;
vit er vesalmans trøyst.

Denne strofen legger vekt på det å ha et godt liv, at det er mye viktigere å ha det godt med seg selv og være fornøyd med livet sitt, enn å ha rikdom og materiale gjenstander og verdier.
Om man er lykkelig spiller det ingen rolle om man er fattig eller rik. Det er faktisk bedre å være fattig, men lykkelig og med et godt liv, enn å være rik men føle seg ulykkelig.

Strofen sier også litt om det å være overflatisk, at dersom man ikke har penger og verdier så vil man nesten bli sett ned på.

Dette gjelder til en viss grad også i dag. Det vil være noe uenigheter om det er fakta eller ikke. Noen mener at man må ha materiale verdier for å  kunne oppnå lykke, at muligheten til å få det man ønsker er lykke og vil gi et bedre liv.
Mens andre mener at det ikke er nødvendig for livs- kvaliteten vår.
Vi kan for eksempel høre om familier og barn som lever i ekstrem fattigdom, men likevel har smil om munnen og ser positivt på livet og fremtiden.

Sammenligning av avisforsider

Dagbladet

Det er ingen tvil om at frykt selger, og i denne sammenhengen, i form av aviser. Dagbladet skriver om tilfeller av veggdyr og skadedyr som gjør at vi reagerer og stiller oss selv spørsmål om dette er noe som kan være i mitt hjem?
Da er det nok best å kjøpe avisen for å lese om hvor dette dreier seg om og hvilke tiltak man kan gjøre for å bekjempe disse veggdyrene...
Dette er nettopp slik media vil at vi skal oppføre oss når det kommer nye skrekkslagne avisoverskrifter. Sannsynligvis er nok også denne overskriften ikke så utbredt som de vil ha det til. Det er nok noen få boliger som har dette problemet, men ikke så alvorlig og skremmende som avisens forside sier.
Dagbladet er en løssalgsavis, det vil si at man ikke kan abonere på den og få den i posten slik som man kan med f. eks. Stavanger Aftenblad. Kunn i butikker, kiosker, bensinstasjoner ol. kan man kjøpe denne avisen. VG er et annet eksempel på løssalgsavis. Dette er en av grunnene til det "sjokkerende" oppslagene. Man trenger store og oppsiktsvekkende overskrifter for at folk skal kjøpe de, og da slik at avisen tjener penger på det. Aviser som man kan abonere på har sine "faste lesere" og trenger ikke så sjokkerenede og til tider brutale overskrifter.

Stavanger Aftenblad

I likhet med alle andre aviser er deres hovedoppgave å informere og oppdatere folk på hva som skjer i verden og samfunnet. Stavanger Aftenblad er ei regionsavis, det vil si at den er beregnet for Rogaland fylke, og det fordi den inneholder saker som i hovedsak angår innenfor dette området.
Denne avisen har ikke på samme måte som Dagbladet, en sjokkerende forside. Men heller en informerende overskrift, og når man leser videre artikkelen inni avisen vil det være en konkret sak der det ikke står - "kanskje eller muligens".  Overskriften om "35 asylsøkere har forsvunnet på tre måneder" er saklig og vil påvirke oss på den måten at vi tenker på hva som kan ha skjedd, uten at det nødvendigvis trenger å væren noe kriminelt som vill sette frykt i oss.
I forhold til Dagbladet er Aftenbladet mye
Aftenbladet en mye mer ryddig og oversiktelig forside, Dagbladet virker litt kaotisk når man sammenligner de to.
Det er også forskjeller på fargene, Dagbladet har sterkere og mer varierende farger enn Aftenbladet som har roligere og dempede farger som går igjen på flere saker som f. eks grønnfargen.

Bildeanalyse

Bildet viser hånden til en mann som har en mindre skade, sannsynligvis et sår eller kutt. Det er tydelig at personen har et fysisk arbeid der han bruker hendene, ettersom hånden er skitten og har en sot- lignede farge på fingertuppene. Historien som ligger bak dette bilde dreier seg om en industrivirksomhet som har eksistert i over hundre år, og nå er det slutt på bedriften. Bildet illustrerer derfor arbeidernes innsats og alt det de har ofret for arbeidet sitt. På grunn av nettopp dette, at bildet og teksten har en sammenheng er dette et illustrasjonsbilde.  Fargene har også en betydning og de forskjellige fargene representerer forskjellige følelser og situasjoner. Fargene er varme, noe som gjør at det virker nærmere oss. Den svarte bakgrunnen står for makt og det onde, rødfargen står i dette tilfellet for kamp, blod og fare. 

"Elkems ofre   I over hundre år har smelteovnene i Meråker gjort penger av stein og mannesvette.  I 2006 var det slutt.  106 års industri-eventyr, med blod, svette og tårer, er over i Kopperå. (FOTO RICHARD SAGEN, ADRESSEAVISEN) *** Local Caption ** "

Bildet er i normal perspektiv, men kanskje litt påvirket av froskeperspektiv, vi ser litt opp mot hånden.

Følelser som blidet vekker er for det meste negative følelser og årsaker. Mest sannsynlig var slutten på bedriften ikke frivillig, og da vil man kanskje assosiere bildet med urettferdighet og sorg. Som nevnt i bildeteksten har arbeiderene ved hjelp av smelteovner gjort penger av stein og mannesvette. i tillegg til at de har måttet ofte blod, svette og tårer for så å bli overtatt av et annet selskap.  

FRYKTEN!
- på Rogaland teater


Måndag 6. september var vi på Rogaland teater og så teaterstykket ”Frykten”, som hadde premiere berre få dagar tidligare.
Handlinga er lagt til ei lita øy og ein liten landstad der fira politikarar frå sama partiet har samla seg for å gå gjennom eit program som dei vil skal forandra nasjonen. Handlinga går langt lengre enn om berre politikk, naturen spelar dei eit puss samtidig som karakterane tydleg har eigne problem.

Stykket har ein thriller- aktig sjanger, men ikkje heilt det sama som same sjanger på film. Musikken har mykje å sei for å få fram noko av det skumle og grøsser liknande. Frykta er i hovudsak ein masse med fuglar som samlar seg saman og opptrer unormalt.
I tillegg er det ein type frykt om at Samuel, som er statsminister, skal finne ut at dei som skal være trufaste mot han, kanskje ikkje er så trufaste som dei gjer seg ut for å være. Dei har nemleg begynt å tvila litt på statsministerens framgangsmåtar.
Dette teaterstykke er altså fylt med dramatikk, mykje høge røystar, springing opp og ned trapper og ut og inn dører, mystikk samt noko romantikk og kjærleik.

Nå har ikkje eg sett så mange teaterstykke, og teater er ikkje det som interesserar meg mest, men til tross for det var det ei ganske bra forestilling. Det var tydeleg lagt mykje vekt på rekvisittar og andre effektar. Stykket var bra satt saman og det var svært dyktige skodespelarar som gjennomførte karakteren sin på ein interessant måte.

Arven fra antikken – antikkens påvirkning på det moderne samfunn

Dagens samfunn er mer påvirket av antikken enn det vi tror, til tross for at antikken er en tidsperiode som regnes i tiden mellom 700 år f.Kr. og 500 år e.Kr.

For å finne ut og forstå hvordan antikken har påvirket det moderne samfunnet vi lever i, i dag må vi først og fremst vite litt om hva antikken inneholder.
Man deler ofte antikken mellom grekerne og romerne, som begge var dominante ovenfor middelhavsområdene. Både grekerne og romerne var stekt knyttet til byene sine og jordbruksområdene rundt.
Altså levde de i en såkalt polisstat. Polisstatene var ofte i krig mot hverandre, og dette var en tid som fremmet krig og erobret landområder.
I motsetning til grekerne var det romerne som klarte å utvikle seg til et verdensrike, og grunnen var all erobringen, samt borgerrettene stadig flere folk fikk.
Antikken har vært inspirerende for mange tidsperioder opp gjennom tidene For eksempel var Rennesansen på 1400- og1500- tallet, og Barokken på 1600 tallet sterkt inspirert av antikken.
Det antikken har tatt med seg opp gjennom årene og til vår moderne tid, er for det meste språk og ord. Spansk, fransk og portugisisk er bare noen av språkene som stammer fra latin. Latin gjennom fransk er også opphavet til engelsk.
Kunst har også vært med på å påvirke dagens moderne samfunn, og det er trolig mange kunstnere i dag, som blir inspirerte av antikken og den type kunst som ble laget på den tiden. Vi kan for eksempel se diverse bygninger som har lignende arkitektur som var typisk for antikken.